oktober 2011 (faen ta tyngdekrafta)


The Coffin Affairs

Jeg hører på Hotel Yorba og tenker på Alexander (hei, Alexander!) og jeg har bestilt;

▲ House of Leaves (Mark Z. Danielewski)
▲ The Pact; A Love Story (Jodi Picoult)
▲ Wreck this Journal (Keri Smith)

Jeg leste ut enda en bok i dag, men ikke 1Q84. Leser liksom alt annet enn det jeg egentlig skal lese og kjøper nye bøker hele tiden. Har sendt tre brev i dag og spist bringebær og drukket juice. Jeg sov hele dagen i går. Våknet halv ett, veldig forvirret, spiste litt, leste litt, sovnet igjen. Sov til halv fem om morgenen eller noe sånt. Leste mer, dro på skolen, og her er jeg nå. Jeg sover utrolig mye noen ganger. Lever mellom drømmeverdenen og den virkelige verden.

"I have locked my actions in the grooves of routine, so I may never be free of this apathy. But I wait for a letter that's coming to me. She sends me pictures of the ocean in an envelope. So there still is hope, yes, I can be healed. There is someone looking for what I've concealed in my secret drawer, in my pockets deep. You will find the reasons that I can't sleep and you'll still want me."

Det er siste dagen i Oktober, og i morgen er det November. Herregud så fort tiden går! Håper på en mild vinter, og det ser ut som om jeg får det. På denne tiden i fjor var det mange, mange minusgrader og snø. Nå er det tolv varmegrader og bart ute. Jeg kan fortsatt gå i tynn jakke. Liker det best når det er sånn her.

"The worst things in life come free to us."

Jeg hater;

  • Den følelsen når en bok er over og du er helt tom og du vil ikke gå, men det er ikke noe mer.
  • At jeg ikke får sove om natten.
  • Å stille klokken.
  • Ensomheten.
  • Å savne noen eller noe jeg aldri har hatt til å begynne med.

"I go to sleep alone, and wake up alone. I take walks, I work until I'm tired. I watch the wind play with the trash that's been under the snow all winter. Everything seems simple until you think about it. Why is love intensified by absence?"

Går med bukse i dag og vil gjøre noe, men ingen gjør noe på Søndager uansett. Skole i morgen. Når jeg er på skolen sitter jeg og ser ut av vinduet og dagdrømmer, lager historier og planlegger. Jeg kunne like godt vært i Sibir. Jeg er så langt unna. Lurer på hvordan det er å være levende. Vet ikke hva jeg skal si eller skrive for tiden. Er bare så lei meg. Rett og slett. Det føles merkelig bra å skrive noe så enkelt. Jeg er lei meg.

"These are the girls I should have left alone, I'd be better off."

Tok faktisk nye bilder av meg selv denne morgenen! Veldig stolt. Tar aldri bilder av meg selv.

Også fant jeg ingenting på loppemarked, og jeg må kjøpe frimerker (vanlige og sånne man kan sende til Irland), men det kan vente. Jeg hører bare på Supergirl om og om igjen.

Det var Harry Potter-cosplayere i byen og jeg tror de sa jeg så ut som en galtvort elev, men jeg bare stirret på dem og gikk videre. Jeg går nesten alltid i "skoleuniform," litt i protest fordi vi ikke har det i Norge. Neida, jeg bare synes det er fint. Strikkegenser/cardigan, skjorte og rutete skjørt. Hva pleier du å ha på deg?

Har ikke sovet på snart tjuefire timer. Burde sove. Men må snu døgnrytmen.

"And I'll stay up late, and I won't even care, that we're getting up early to go to the state fair."

Tror jeg bare må finne en eller annen måte å slappe av på. Roe ned. Ikke stresse sånn. Slutte å ha vondt i magen og bare være. Jeg sover utrolig mye for tiden. Det blir vanskelig å skille mellom drøm og virkelighet. Jeg drømmer at jeg gjør vanlige ting som å høre sanger på Spotify. Også drømmer jeg fantastiske ting.

I dag opplevde jeg søvnparalyse for første gang! Det er skummelt, men også spennende for jeg er veldig interessert i alt som har med søvn å gjøre. Jeg kunne ikke bevege fingrene mine eller kroppen min og det føles liksom som om noe presset ned på meg. Jeg prøvde å snakke, men jeg klarte det ikke. Men jeg ble ikke redd, for jeg skjønte med en gang hva som skjedde. Jeg bare ble liggende og ventet til det gikk over. Prøvde å bevege fingrene, men ingenting skjedde - det var det rareste. Jeg så ingen hallusinasjoner (som er vanlig), men jeg tror jeg hørte noen lyder. Så var det over. Å, sånt er så spennende!

Er det flere enn meg som sitter oppe til 04.06 om morgenen? Nå skal jeg se på film! Og i morgen skal jeg på loppemarked!

Fin sang.

bedre

fikk 1Q84 bok 3 i posten i dag! har allerede begynt å lese og det er deilig å være tilbake. + fint brev fra renate, som har verdens fineste håndskrift!

ashes and wine

vil bare ligge helt stille og lukke øynene og være et annet sted. eller høre på triste sanger og gråte. jeg hater skjebnen. jeg lever, men orker ikke blogge.

won't someone stop this song

"This one is for Franz Kafka. But he's dead, so he won't care."

"At times the world can seem an unfriendly and sinister place, but believe us when we say there is much more good in it than bad. All you have to do is look hard enough. And what might seem to be a series of unfortunate events, may, in fact, be the first steps of a journey."

Hva drømte du i natt?

hometown glory

Er oppe hele natten og går på skolen uten å sove. Var på skolen for første gang på en måned i dag, og ingen sa noe til meg. Ingen lurer på hvorfor jeg er borte hele tiden. Vet ikke om de legger merke til det engang. Vet ikke om jeg vil at de skal legge merke til det. Det er bare fint når noen bryr seg, ikke sant?

Men det er mange ting som gjør livet bedre. Som å samle på quirky ting som barbapappanøkkelringer, hårspenner, kaleidoskop og trappetroll. Og å lese 100 sider i Buzz Aldrin på bussen. Og triste sanger og glade sanger. Og å synge med, og kanskje danse. Du må danse så du ikke forsvinner.

I was born in a summer storm

Dette er meg i dag;



Jeg har Barbapappa og Mummitrollet på baggen;



Og nytt skjørt fra Fretex;



Jeg kjøpte også blå blazer og en blå topp med kjempefin krage, men de har jeg ikke bilde av enda.



Også skal jeg kjøpe pingvinknapper og sy dem på jakken min! Liker pingviner.

I was born in a summer storm
I live there still

Drama doesn't follow me, it rides on my back.

Fikk brev fra Nora i går, og fra Maria og Johanne i dag. Har en stor bunke med brev på rommet nå, og det er fint å tenke på at den kommer til å bli større og større. Kjøpte tre bøker i dag; Roman (Audun Mortensen), Marmor (Hans Petter Blad) og IRL (Rannveig Revhaug). Alle fra Flamme Forlag, for jeg samler på bøker fra Flamme Forlag. Og de kostet bare 25 kroner per stykk, for det er elleville dager på kjøpesenteret.

Nå ser jeg på Skins og spiser godteri. Jeg sover om dagen og er oppe hele natten. Alt er som vanlig, men det er bare fem grader ute og det er kaldt men hyggelig. Og jeg håper katten min blir minst tjue år gammel.

"It's a hard-learned lesson to be content in your own skin. And for me, anyway, to not always want to run away to the next person, or the next place, or the next experience; but to actually enjoy the moment you're in and be where you are. That's a hard lesson to learn. But I think one worth attending." (Conor Oberst)

Jeg tror jeg skal sende inn en novelle til Signaler 2012. Skummelt.

Har du det bra?

17.okt.2011

Har kjøpt kjempefin kjole:



Og:



Bare én uke igjen!

Jeg har litt feber (jeg er ikke syk, jeg får bare feber av alt mulig) og håret mitt er helt vilt i dag. Liker når håret mitt er helt vilt. Nå tror jeg at jeg skal jobbe med noen bloggdesign til en designblogg som foreløpig ikke eksisterer. Slettet den gamle. Men liker å lage design så lenge jeg kan jobbe i mitt eget tempo, så jeg lager en ny. Hurra! Jeg tenker at det ikke spiller noen rolle hva jeg gjør, men jeg tenker også at det ikke spiller noen rolle at det ikke spiller noen rolle.

But no one believed her

Jeg var oppe til klokken sju og så på Skins. Så sto jeg opp og dro på Ikea og jeg sang med på alle sangene på radioen og klatret ut av bilvinduet og ropte til fremmede.

Feels great to be replaced.

Er kjempetrøtt men orker ikke sove. Jeg har kjøpt en bok med spøkelseshistorier, et rosa halskjede, strømper med prikker på og blomst til å ha i håret. Også et trappetroll (en sånn fjær ting i regnbuefarger som du kan leke med, en sånn her en.), og håndleddene mine er tynne sånn at jeg kan ha det rundt armen og leke med det hvorsomhelst. Trettifem kroner. Enkle gleder.

Shake it out

Jeg har dratt frem verdens fineste ulvegenser i dag!

Mitt favorittplagg om høsten/vinteren. Nå hører jeg på Melissa Horn og føler meg helt OK. De beste dagene er de hvor du føler deg helt OK.

Også kjøpte jeg denne på Norli. I det siste har de store, føde-for-hjernen bøkene stått litt på vent mens jeg har besøkt noen bøker fra barn/ungdommen. Og de må stå på vent litt til også, for jeg har fortsatt en og en halv bok igjen før jeg er ferdig. Det er viktig å lese litt kun for gøy også, og det er spesielt gøy å lese om igjen bøker du leste da du var yngre og mer uerfaren. Du oppdager ting som gikk over hodet på deg før og du merker virkelig at du har vokst. Men det skal bli fint å lese noe voksent igjen.



Også denne, og jeg har på følelsen av at å lese denne blir det vanskeligste jeg noensinne har gjort. Jeg har sagt at jeg skal lese minst to sider hver dag til jeg er gjennom den. Og så skal jeg være stolt av meg selv.

Det var litt fra min dag. Hvordan er din?

The year that punk rock broke my heart

I dag har jeg skrevet mange brev og jeg skal skrive noen fler i morgen. Og jeg tenker at ingenting stemmer mer enn dette;

"It's as if I walked into the room to see my ex-girlfriend - who by the way I'm still in love with - sucking the face of some pretty boy, with my favorite band's most popular song in the background. Is it wrong that I can't decide which bothers me most?"

In the summer of 2007; the summer that punk rock broke my heart.

I syv år var jeg våken når andre sov og sov når andre var våkne

Dette er meg i dag;

Jeg leste Haruki og Jeg på bussen. Jeg er verdensmester i å lese diktsamlinger på bussen. Gi meg tjue minutter. Så sitter jeg med hodet mot vinduet og føler meg litt tom og litt full. Jeg så denne boken i bokhandelen. Først så jeg de japanske tegnene på coveret, så la jeg merke til tilbudslappen og så la jeg merke til tittelen. Diktene i boken er formet som en dialog mellom den japanske forfatteren Haruki Murakami og den norske poeten Nils-Øivind Haagensen. De snakker om andre forfatterskap som Raymond Carver og J.D.Salinger, de snakker om jenter, om drømmedama, om det å leve enkelt.

"Jeg vet ikke om jeg har vært heldig eller uheldig. Jeg vet ikke hvor velsigna livet rundt meg er. Himmelen, skyene, elva, det lille rommet ditt. Du kan grine, du kan le og du kan løpe ved siden av det. Men mesteparten av tida betyr ikke mesteparten av tida noe som helst."

Og i morgen skal jeg kjøpe Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?, fordi alle sier den er så bra. Og jeg har fått en sånn liten måne-peker på bloggen min. Jeg vet ikke om dere ser den. Kan dere se den? Hva leser du nå?

"Not everyone can relate to what you and I appreciate."

Drikker masse eplejuice. Noen ganger har man bare lyst på eplejuice og ikke noe annet. Jeg tenker jeg burde ta flere bilder av meg selv - alle andre tar bilder av seg selv hele tiden - men gidder liksom ikke. Det blir bare det samme. Pynte håret, stå foran vinduet og smile. Jeg føler heller ikke for å poste masse hipsterbilder i dag. Så her er et halvgammelt bilde av meg og Molly i stedet.

Jeg har hatt pannelugg veldig lenge nå. Jeg har nesten alltid hatt pannelugg, men så husker jeg at alle andre begynte med det sånn mot slutten av ung.skolen, også tok jeg den vekk for å skille meg ut. Så hadde jeg sidelugg kjempelenge. Nå har jeg hatt pannelugg i fem måneder og liker det.

Det var litt varmere i dag, og jeg vet at det skyldes fullmånen. Jorden er litt varmere under fullmånen. Men jeg byttet allikevel til vinterdyne, endelig. Og den er så stor og varm. Nå gleder jeg meg til å legge meg, selv om jeg kanskje ikke får sove.

"For just one second, look at your life and see how perfect it is. Stop looking for the next secret door that is going to lead you to your real life. Stop waiting. This is it: there's nothing else. It's here, and you'd better decide to enjoy it or you're going to be miserable wherever you go, for the rest of your life, forever."

Det er sant. Nå skal jeg gå og drikke mer eplejuice.

When sadness was the sea, you were the one that taught me to swim.

Lagde veggisburgere fra bunnen av i dag. Er flink. Nå leser jeg skumle historier og snakker med katten min og er kjempekald. Jeg var oppe i hele natt og så på Mawaru Penguindrum, helt til jeg fikk vondt i hjertet og måtte sove.

"I think about all of the things I've done. And all of the things I didn't do. The mistakes I've made are dead to me. But I can't take back the things I never did."

Hva er det skumleste, rareste, mest uforklarlige som har skjedd deg eller noen du kjenner? La oss fortelle spøkelseshistorier!!

And I have to speculate that God himself did make us into corresponding shapes, like puzzle pieces from the clay.

"Sometimes, when it's going badly, she wonders if what she believes to be a love of the written word is really just a fetish for stationery. The true writer, the born writer, will scribble words on scraps of litter, the back of a bus ticket, on the wall of a cell."

Har gått ned to kilo og merker at ingenting gjør meg gladere enn å gå ned i vekt. Kanskje det er akkurat sånn det er å være jente. Om natten hører jeg lyder og blir kjemperedd og må høre på musikk og lese bøkene mine og stenge alt ute. Det er så utrolig mange bøker jeg vil lese, men det står mange i kø. Ønsker at jeg kunne sluke bøker enkelt som bare det. Men samtidig ikke. Det er fint når en god bok varer.

I will love you until the chances of us running into one another slip from slim to zero, and until your face is fogged by distant memory.

Snakket med ny psykolog i dag og det var ok. Det er vanskelig å snakke. Også blir jeg så fort usikker. Skjønner ikke hvorfor alle føler trang til å hakke på andre hele tiden. Det er så utrolig kaldt og jeg burde lage middag, men jeg orker ikke gå noen steder. Jeg drømte at det snødde. Så kaldt var det! Men jeg fikk fint brev/postkort av Linnéa i dag så det er ok.

Dette innlegget er bare rot.

Ikke bli lei av meg, please please please.

portions for foxes

Har funnet alle bildene ved å trykke på random-knappen på bloggen min denne gangen. Orket ikke noe annet. Har vondt i magen. Vet ikke hvorfor. Det er nesten borte nå. Det var verre i går. Jeg måtte bare ligge helt stille også etterhvert sovnet jeg. Stretch out and wait.

Har stått stille på 1565 followers så lenge jeg kan huske nå, så om du har tumblr: følg meg. Vil nå 1600.

"Sometimes you climb out of bed in the morning and you think, I'm not going to make it, but you laugh inside - remembering all the times you've felt that way."

"I used to think I knew everything. I was a "smart person" who "got things done," and because of that, the higher I climbed, the more I could look down and scoff at what seemed silly or simple, even religion. But I realized something as I drove home that night: that I am neither better nor smarter, only luckier. And I should be ashamed of thinking I knew everything, because you can know the whole world and still feel lost in it. So many people are in pain-no matter how smart or accomplished-they cry, they yearn, they hurt.But instead of looking down on things, they look up, which is where I should have been looking, too. Because when the world quiets to the sound of your own breathing, we all want the same things:comfort, love, and a peaceful heart."

Litt glad for at høstferien er over. Selv om jeg ikke skal tilbake på skolen med det første. Jeg er glad i hverdagen. I morgen må jeg stå opp tidlig å snakke med psykologen. Hater det. Hater det, hater det, hater det. Vil bare være fin.

Så masse stjerneskudd i går. Og alt jeg ønsket meg ble sant.

I have never, never loved somebody the way that I loved you.

Jeg spiser mørk sjokolade, hører på Kråkesølv og bretter hjemmelagde konvolutter. Jeg var så lei av å ikke finne fargede konvolutter noen steder, så jeg lager mine egne. I lyserosa kartong. Fine. Tidligere brente vi papp i vedovnen. Det lukter så godt av flammene og det blir kjempevarmt. Dette er en bra dag.

I går fant jeg ut at jeg er sitert på Pax Forlag sin hjemmeside. Herregud, jeg føler meg veldig kul. Det er en liten sjangse for at sitatet mitt kommer til å stå på 1Q84 bok 3 når den kommer ut. Da tror jeg at jeg besvimer. Er stolt.

Unnskyld for det forrige innlegget. Kjærlighetssorg suger. Det er så teit, og det er så typisk. Jeg sa alltid at sånt ikke kom til å skje med meg. At jeg ikke kunne forelske meg. Og så skjer det, og du vil ikke innrømme det, men plutselig sitter du der og gråter til Sometime Around Midnight og I Hate Seagulls. You feel hopeless and homeless.

Ja, det er mer riktig. Men hei, fuck it. Hør på Lady Gaga eller Robyn og dans og brett konvolutter og les bøker og alt kommer til å gå fint.

4835.) Everything that comes together sooner or later falls apart.

Nå skal jeg se på Supernatural! Så fortell meg om den fineste sangen du vet om og hvordan du oppdaget den!

Og btw! Se opp på himmelen i kveld. Vi skal nemlig gjennom en komets hale. Det betyr masse stjerneskudd!

Chasing shadows

"Maybe your first love is the one that sticks with you because it?s the only person who will ever receive all of you. After that, you learn better. But, most of all, no matter what, a piece of you forever remains left behind in the heart of the one you loved - a piece no future lover could ever get, no mater what. That piece holds innocence - the belief that love really can last forever. It holds friendship and pain, trial and error, that one kiss you?ll never forget and that night under the stars you can never get back. It holds youth and everything you thought love would be. Everything that was proven wrong."

Så ble jeg endelig gift, da. Men (til Mollys store fortvilelse), ikke med Ted.

I believe that when we get sad for no reason, it?s because our soulmate is sad.

Det er iskaldt nå. Vinduet mitt er lukket, men jeg fryser allikevel. Jeg tror jeg må bytte til vinterdyne. Likte du kaffe første gang du prøvde det? (Hell no! Var åtte og det smakte forferdelig.)

Og.. Tror du på sjelevenner?

The girl next door

I'm gonna write in English today, because I feel like it. It's not my new thing or anything, it's just one of those days. An "English day." I read almost exclusively in English, and have since I was little, so English comes easy for me. Also, the best friend I had when I was about six was from England! I'm not a pro or anything though, so I might make a few mistakes.

  • The Persona 4 anime started today, which I know you don't care about and I can't begin to explain why I care about it. But it was awesome, and now I can't wait for next week.
  • I've bought myself a pair of black, over knee stockings. I feel really cool in them. Especially with military boots and my green jacket. And of course, my peter pan collared blouse.
  • My brother turns seventeen tomorrow. I bought him a present and drew him a card (as an inside joke between the two of us, the card has characters from an anime we constantly make fun of on it, I know he'll love it).
  • I've also bought lots of paper in pastel colours. I might make envelopes of them.
  • And I bought a moose. As in a stuffed animal though, not a real one. It was so cute.

I have this amazing gift of knowing when someone's lying to me. Or, maybe it's not an amazing gift. But it's a talent. I guess I wouldn't know if I didn't know the person, but whenever someone I know tells a lie something just clicks inside me. I know they're lying. Most people act weirdly when they lie, if even just for a second. And I always pick up on it. I rarely tell them I know. It's often stupid things, like saying they've read a book when they really haven't. It doesn't hurt anyone, lying about small things like that.

It's really cold outside these days, and especially in the nighttime. My sleep schedule is pretty far out right now, so I usually stay up til six in the morning just reading books and listening to music. I'm getting a lot of reading done. I've read almost four books in two days. I usually read very slowly, because I'm easily distracted. My mind wanders off and I find myself staring at the wall lost in thought. It's easy in the nighttime, though. Not as many distractions.

I've noticed that the air outside has started smelling like bonfires and rain. I'm loving it. Autumn is the best season by far.

When and where did you first discover your favourite author? I didn't really have any favourites for a long time. I really liked Neil Gaiman, but it wasn't right. When I started high school for the third time, I had a free period so naturally I went to the library. The library at my school is a joke, so there wasn't much to choose from. I settled for Kafka on the Shore, a book I'd been meaning to read for years. And the rest is history. Before the end of the book I knew I'd found my favourite author.

Feel free to comment in English! (Men bare hvis du vil.)

How to talk to girls at parties

"At that moment I knew why people tagged graffiti on the walls of neat little houses and scratched the paint on new cars and beat up well-tended children. It was only natural to want to destroy something you could never have."



Om du er på min alder husker du sikkert Darren Shan bøkene. De var veldig populære sånn rundt syvende-åttende klasse. Jeg har nylig bestilt alle bøkene og begynt å lese dem. Språket er skikkelig dårlig og det er alt for mange utropstegn, men jeg elsker det. Det er nostalgia på høyt nivå. Jeg gjør nemlig hva som helst for å føle meg nostalgisk. Det er både den tristeste og fineste følelsen jeg vet om.

Jeg kunne ønske jeg var tolv igjen.

Jeg vil bare si at jeg er så glad i dere alle sammen. Dere er de beste bloggleserne i hele verden. Jeg ser egentlig ikke på dere som "blogglesere." Jeg tenker på dere mer som venner. Dere holder ut med humørsvingningene mine og de dårlige dagene mine og dere klager aldri. Dere gir meg så uendelig mye inspirasjon til å fortsette. Bloggen min er nesten blitt som et sted å dra hjem til. En tapt hverdag. Jeg er glad i dere.

Hva var din største frykt da du var yngre?

Everyone fucks up, it's gonna be okay.

Vet jeg akkurat blogget, men siden det er etter midnatt har jeg teknisk sett ikke blogget siden i går. Jeg har bestemt meg for å ta en all-nighter og snu døgnrytmen min. Jeg skal lese, ta bilder, snakke med fremmede, se anime og tv. Lese spøkelseshistorier sånn at jeg er sikker på at jeg ikke sovner. Jeg elsker sånne netter. Uten søvn.

Swim until you can't see land.

Fine minner:

- Den dagen i parken, som føltes veldig sånn som det her.
- Hovefestivalen 2008 (The Kooks og Panic! At the Disco).
- Alle de kveldene på kjøkkenet da du spilte gitar for meg.
- Star Wars-kvelden.
- Kråkesølvkonserten
- Ikeaturen for noen uker siden
- 10. Klasse
- Alle de gangene jeg skulket skolen for å sitte på rommet ditt og spille Nintendo 64 og spise brownies.

hjerteknuser

  • Å sitte oppe til klokken fire med Toaru Majutsu no Index fordi man bare måå se hvordan det går.
  • For så å sove til klokken tre neste dag.
  • Bøker i posten.
  • Potetmos til middag
  • Denne sangen.

 



"There are always people who find their lives have become so unsupportable they believe the best thing they could do would be to hasten their transition to another plane of existence."
   "They kill themselves, you mean?" said Bod. He was about eight years old, wide-eyed and inquisitive, and he was not stupid.
   "Indeed."
   "Does it work? Are they happier dead?"
   "Sometimes. Mostly, no. It's like the people who believe they'll be happy if they go and live somewhere else, but who learn it doesn't work that way. Wherever you go, you take yourself with you."

we used to be friends

a long time ago, we used to be friends

Klokken er snart halv åtte, men jeg får ikke sove. Jeg tenker alt for mye. Jeg har lagt på meg for mye. Jeg er så lei av å være ensom. Jeg er så lei av panikkanfall. Jeg er så lei av å ha vondt i hodet hele tiden. Jeg skrev 4 000 ord i dag. Det er bra. Det går fremover. Om jeg bare kan få til, klare dette. Så trenger jeg ikke bekymre meg. Da vet jeg at alt kommer til å løse seg.

Jeg er bare overtrøtt.

Hvor er du nå?

"I dream. Sometimes I think that's the only right thing to do."

Blar i gamle bøker og finner avsnitt merket med grønn magic marker. Avsnitt og sitater jeg hadde glemt. Det er det som er finest. Jeg må bli flinkere til å merke av avsnitt. Det er så gøy å finne det igjen senere.

"And when he died, I suddenly realized I wasn?t crying for him at all, but for the things he did. I cried because he would never do them again, he would never carve another piece of wood or help us raise doves and pigeons in the backyard or play the violin the way he did, or tell us jokes the way he did. He was part of us and when he died, all the actions stopped dead and there was no one to do them the way he did. He was individual. He was an important man. I?ve never gotten over his death. Often I think what wonderful carvings never came to birth because he died. How many jokes are missing from the world, and how many homing pigeons untouched by his hands? He shaped the world. He did things to the world. The world was bankrupted of ten million fine actions the night he passed on." (Fahrenheit 451)

"It turned out that Penny had discovered in himself a weakness, a flaw he never would have suspected himself of in a thousand years. The flaw was this: he was lonely." (The Magicians)

"I believe that mankind's destiny lies in the stars. I believe that candy really did taste better when I was a kid, that it's aerodynamically impossible for a bumble bee to fly, that light is a wave and a particle, that there's a cat in a box somewhere who's alive and dead at the same time, and that there are stars in the universe billions of years older than the universe itself." (American Gods)

"I have this strange feeling that I'm not myself anymore. It's hard to put into words, but I guess it's like I was fast asleep, and someone came, disassembled me, and hurriedly put me back together again. That sort of feeling." (Sputnik Sweetheart)

"I'm seventeen and I'm crazy. My uncle says the two always go together. When people ask your age, he said, always say seventeen and insane." (Fahrenheit 451)

Ditt favorittsitat?

Alt jeg ikke kunne fortelle deg

Jeg har så mye jeg vil si og gjøre og skrive, men jeg vet ikke hvordan jeg skal finne de rette ordene. I natt drømte jeg at jeg klipte håret mitt og jeg våknet av at jeg gråt. Så ble jeg kjempeglad for at håret mitt fortsatt var langt. Jeg tror jeg er litt for glad i håret mitt.

Jeg liker å høre musikk på fremmede språk. Det er en helt annen opplevelse. Du vet ikke hva sangen handler om, så alt går på stemning og følelser og melodi.

Det føles som om jeg bare kan legge meg ned å dø nå, men det føles også som om jeg kan rydde rommet og begynne på nytt. I'm a stitch away from making it, and a scar away from falling apart.

Også er det første Oktober, dere! Og i Oktober vil jeg...

  • Skrive masse.
  • Gå i fine klær. Strikkegensere, kjoler og strømpebukser og støvler.
  • Høre på fin musikk. Som Florence + the Machine, Jenny and Johnny, Melissa Horn og Best Coast.
  • Være flink i forhold til skolen.
  • Lage mange fine blogginnlegg.

 

Også tenke litt sånn her: "I believe that life is a game, that life is a cruel joke, and that life is what happens when you're alive and that you might as well lie back and enjoy it."

hits