Hei, jeg flytter. Grunnen til at jeg flytter blir ganske åpenbar når du ser den nye bloggen! Forøvrig kommer ikke denne bloggen til å slettes, for jeg er fortsatt interessert i å beholde arkivet. De av dere med blogg på blogg.no blir lagt til som venn, men alle andre kan legge til aboutthemoon.blogg.no på bloglovin'! Jeg skal også få flyttet følgerne mine på bloglovin' fra denne bloggen og over på den nye, så egentlig trenger du ikke gjøre noenting!

Er litt for oppspilt til å skrive noe ordentlig nå, så bare.. vi snakkes!

(I moved my blog to aboutthemoon.blogg.no)

Har aldri helt skjønt greia med Frankrike. Kanskje det er fordi jeg heller aldri har skjønt greia med å reise på ferie. Jeg har aldri vært på ferie før, og jeg savner det ikke. Jeg liker meg der jeg er. På rommet mitt med musikken min og bøkene mine. Men det hadde vært fint å se Irland og Japan, kanskje. Jeg hadde ikke sagt nei. Eller kanskje. Jeg er veldig redd for å fly. Det at jeg aldri har gjort det før bidrar kanskje litt til det.

I dag sov jeg lenge og har ikke gjort noe stort. Jeg leste ut en bok og skrev et langt brev til Nora. Og så spiste jeg litt pasta. Hva er det med Søndager egentlig? Hvorfor føles alt så tregt og rart? Du kan gjøre akkurat det samme på en Mandag, men det kommer til å føles lettere og mer produktivt. Skjønner du hva jeg mener?

Men liker å krysse av dagene på kalenderen min og se tiden gå. Tenk at vi er halveis i November allerede? Snart er det jul. Dette året har gått så utrolig fort. Da jeg var liten kunne et år vare i evigheter, men jo eldre jeg blir jo fortere går de.

Liker det ikke når jeg ser meg rundt i rommet mitt og merker at alt står skjevt. Kan bli helt gal av sånt, tror jeg. Brb, må gjøre et forsøk på å rette det opp. Kanskje ommøblere. Det høres ut som en god idé! Hva blir du gal av?

"Little solace comes
to those who grieve
as thoughts keep drifting
as walls keep shifting
and this great blue world of ours
seems a house of leaves

Moments before the wind."

Har tenkt. Tenker alt for mye. Hjernen min tenker når jeg ikke er klar over det. Jeg tenker en setning og blir sittende og undre på hvorfor. Hjernen har hatt en hel samtale med seg selv uten at jeg var klar over det. Jeg er en sånn person som passer på andre. Jeg prøver å gjøre andre til lags hele tiden. Og det er greit. Jeg liker å være denne personen, men noen ganger kunne jeg ønske noen passet på meg. Jeg er ikke så veldig flink til å passe på meg selv. Jeg er blitt bedre. Før var kroppen min og hodet mitt to forskjellige steder, men nå prøver jeg å holde de to samlet. I got your back, sier jeg. (And every time you feel like crying, I'm gonna try and make you laugh.)

Og jeg er fryktelig hemmelighetsfull. Uten at jeg helt vet hvorfor. Jeg kan ha en kjæreste i flere måneder uten å fortelle noen om det. Og om jeg forteller er det ikke til mine nærmeste. Jeg skjønner at det sårer, men jeg klarer ikke stoppe. En gang noen gjorde det samme mot meg var jeg knust.

Men jeg er glad jeg har dere. Jeg føler jeg kan være ærlig her. Jeg kan skrive om helt vanlige ting og jeg kan skrive om vanskelige ting. Ting jeg liker og ting jeg misliker. Jeg vet ikke helt hvordan jeg har fått så mange lesere på denne lille rare bloggen, men jeg er glad. Så glem ikke det.

    .-------------'```'----......,,__                        _,
   |                                 `'`'`'`'-.,.__        .'(
   |                                               `'--._.'   )
   |                                                     `'-.<
   \               .-'`'-.                              -.    `\
    \               -.o_.     _ &nnbsp;                     _,-'`\    |
     ``````''--.._.-=-._    .'  \              _,,--'`      `-._(
       (^^^^^^^^`___    '-. |    \  __,,,...--'                 `
        `````````   `'--..___\    |`
                              `-.,'

Ord er kanskje meningsløse. De kan ikke ta vekk ensomheten min noe mer enn de kan hjelpe deg med dine problemer. Men det spiller ingen rolle. En dag kommer noe i deg til å klikke på plass og du skjønner at ting er bedre. Og kanskje er det på grunn av alle ordene, og kanskje er det noe helt annet. Men om jeg bare kunne gi en ting til dere, så hadde det vært dette -

Tviler du på livet ditt? Er du usikker på om det er bryet verdt? Se på himmelen: Den er din. Se på ansiktet til hvert menneske du går forbi på gaten: Disse ansiktene er dine. Og selve gaten, og jorden under gaten, og ildkulen under jorden: Alt dette er ditt. Det tilhører deg like mye som det tilhører alle andre. Husk på dette når du våkner om morgenen og tenker at du ikke har noe. Stå opp og vend deg mot øst. Lovpris himmelen. Det er greit å være usikker. Men lovpris, lovpris, lovpris.

(That or a scented candle.)